Capote

Sist fredag så jeg "Capote" på kino. Filmen er verdt å se takk være den strålende rollen som Philip Seymour Hoff spiller. Etter filmen så jeg en kort intervju med skuespilleren på "60 minutes", hvor det viste korte klipp av opptakene med den virkelige Truman Capote. Jeg ble forbauset på hvor bra Hoffs skuespilling etterligner Capote. Hoffs klarer å ta opp alle de minste rykning, mimre det samme merkelig stemme, vise den samme holdning og forfengelighet som den opprinnelig han forsøker å ligne. Hoff har imponert meg med en rekke sterke og overbevisende biroller i tidligere filmer. Først gang jeg la merke til Hoff, var da han spilte som Allen i "Happyness" (1998), kanskje den meste merkverdige rollen i filmen. Senere så jeg ham igjen i "Patch Adams" (1998), "Magnolia" (1999), "The Talented Mr. Ripley" (1999), "Punch Drunk Love" (2002), "Along Came Polly" (2004), blant (mange) andre som jeg unngå å nevne fordi lista er så lang! Det imponerer meg Hoffs enestående evne til å forvandle seg fra en rolle til den andre. Han har spilt alt, fra blygd og psykotisk ("Happyness"), streng og ansvarlig ("Patch Adams"), omtenksom og fortvilet ("Magnolia"), overveldende og selvsikker ("The Talented Mr. Ripley"), skurk ("Punch Drunk Love"), arrogant ("Along Came Polly") og så videre, osv, osv. Slik mangfoldighet og fleksibilitet som skuespiller kan jeg bare sammenligne i dag med Ben Kingsley (se ham på "Gandhi" (1982) og "Sexy Beast"(2000) og da forstår dere hva jeg mener). Etter min mening er det helt fortjent den Oscar han fikk som beste mannlige rolle i år på den 78. Annual Academy Awards prisutdeling i Hollywood. "Capote" er en av de første hovedrollene han tar i sin nå lang karriere som skuespiller og nå forventer jeg flere i fremtiden.

I filmen er Truman Capote, kanskje en av de meste kjente personlighetene i USA i dag, avbildet som en svært kynisk og selvopptatt forfatter som utnytter sin stilling og omstendigheter til å få så mye informasjon som mulig. Hans holdning er tvetydig: på en side hjelper ham fangene med å skaffe advokater og med å beholde kontakten med verden; på den andre siden ønsker ham dem døden slik at han kan avslutte sin roman. "In Cold Blood" ble hans høyeste bragd i forfatterkarrieren sin og etterpå aldri igjen skrev han noe så briljant og original som den - faktisk aldri igjen ble han ferdig med en bok!

Etter å ha sett "Capote" ble jeg fristet til å skisse en parallell mellom Capotes handling i forhold med de dødsdømte fangene han intervjuet og en mere lokal eksempel her i Norge. Nemlig forholdet som utviklet seg mellom Åsne Seierstad og den afghanske familien hun beskriver i "Bokhandleren i Kabul". Det samme gjelder for situasjonen mellom Arthur Golden og Mineko Iwasaki på "Memoirs of a Geisha". Begge tilfeller er klare eksempler av tillitsmisbruk i forholdet mellom journalist/forfatter og mennesker de prøver å skildre. Jeg er glad å lese Seierstads beretninger av landene og begivenheter hun fulgte rundt i kloden og jeg elsket "Memoirs of a Geisha". Men det er forfatters ansvar å følge etiske regler med hensyn til å beskytte sine kilder, noe som, på en mer eller mindre bevisst måte, var oversett i tilfellene jeg nevnte. Jeg er ikke imot den kulturell eller psykologisk tolkning forfattere legger i sitt verk, men man må huske at kildene er sårbar og levende mennesker. Og anonymitet er det beste forsvar.

"Domen föll trots att du alltid använt kondom"

Tittelen er tatt ut av låten "400 Slag", fra album "Du & Jag Døden", Kent, 2005.

I VGs nettutgave av den. 24 februar 2006 dukker det opp en artikkel om de sprudlende sexvaner her i landet. Nemlig at Norge er verdensmester når det gjelder tilfeldig sex, også kjent som 'one night stands'. Ifølge artikkelen, 70 % av alle nordmenn har hatt minste en 'one night stand' i løpet av livet. Finland, Sverige og New Zealand, følger Norge tett med 64 %, mot en verdensgjennomsnitt av 44 %. Dessverre påpeker artikkelen også at nordmenn er de verste til å bruke kondom. Hele 73 % av nordmenn har hatt ubeskyttet sex. Bare Hellas (70 %) og Sverige (66 %) ligner Norge på det. Kanskje er det ikke så rart at Norge topper lista av kjønnssykdommer i den samme undersøkelsen. Ifølge Durex Global Sex Survey 2005, 21 % av nordmenn har hatt minste en kjønnssykdom i løpet av livet. Nabolandene følger tett i statistikken (20 % i Danmark, 18 % i både Sverige og Finland).

Disse tallene bekrefter noe som jeg allerede antok fra private samtaler jeg hadde med kollegaer og venner i Norge. At ingen, eller nesten ingen, bruker prevensjon. Når ordet prevensjon dukker opp i samtalene, mange assosierer det med p-pille. Kondom er mest sett som noen ubehagelig, unaturlig og unødvendig. I tross at det er den meste effektive og, i noen tilfeller, den eneste måten å beskytte seg mot noen kjønnssykdommer. Mange er bekymret med uønsket graviditet. Men ikke så mange er bekymret med helsefaren som er knyttet med ubeskyttet sex.

Nylig hadde jeg en samtale med en medisinstudent om temaet og jeg fikk et skremmende bilde av grunnene som står bak disse tallene. Det har mye å gjøre med den utbredte holdningen som nordmennene har i forhold til sexhelse. Kjønnssykdommer er, flesteparten, helbredelig. AIDS er ikke lengre sett som dødelig. Snarere som en kronisk sykdom nå. Hepatitt B er nesten ukjent som kjønnssykdom. Faren for å bli syk etter ubeskyttet sex er banalisert eller rett og slett ignorert. Det er sett som noe som skjer til de andre eller noe som eksisterer bare i u-land. Denne holdningen er uforsvarlig og uansvarlig. Jeg lurer på om hvor mange nordmenn som reiser verden rundt tenker så litt når det må drikke fra en ukjent brønn i noen afrikanske småby. Tross alt, gul feber og malaria er også helbredelig.

Uansett hva man tror, AIDS er fremdeles dødelig og ekstremt dyrt å behandle. Klamydia kan forårsake sterilitet blant menn. Behandlingen til alle disse sykdommer er betalt av samfunnet. Derfor er det en sak som angår den offentlige helsen og det er våre felles ansvar å beskytte seg mot dem. Kanskje er det lurt at den nye regjeringen revaluerer sin politikk gjeldende sex undervisning i skole.

Selv om jeg kommer fra et svært moralskepreget land, hvor synen til den katolske kirken tynger fremdeles hard i den kollektive samvittighet, langt ifra fra meg å fordomme og preke en forandring av de seksuelle vaner til den vanlige Ola Nordmann. Sex utforskning og nytelse er sunn og anbefales. Men, være så snill, husk kondomen neste gang man drar ute på byen! Og bruk den, for alles skyld!

Skrives
;-)
Paulo.

Hei!

Kjære lesere!

Her begynner jeg å skrive min norsk blog. Men første må jeg presentere meg.

Jeg heter Paulo og jeg er født i Portugal i 1978. Jeg bodde i en liten by som heter Caldas da Rainha til jeg var atten år gammel, og da flyttet jeg til Coimbra. Der studerte jeg biokjemi i fire år. Jeg tok min diploma oppgave i København, Danmark, mellom 2000 og 2001. Jeg flyttet til Trondheim, Norge, i sommeren 2002 og jeg har bodd her siden. Jeg trives ganske godt her i Norge.

Jeg tar doktor grade i nevrofysiologi nå, men jeg er også glad i kino, litteratur, filosofi, historie, politikk, vitenskap, idrett og reiser.

Jeg har opplevd mye i de siste år som utlendinger her i Norge og målet med bloggen her er å formidle noen av disse opplevelser og tanker man får som fremmed i et forskjellig land.

Jeg skriver regelmessig i en annen blog, men den er på portugisisk. Vi er syv som bidrar og jeg poster hver onsdag. Jeg oppretholder også en engelsk blog.

Jeg bruker norsk - bokmål - som hovedmål i bloggen, men det kan skje at noen enkelte sitater eller tekster er på svensk, engelsk og selv portugisisk eller spansk.

Skrives!
;-)
Paulo.